Please wait...

Naturlig inspirasjon

Blogg

Veldig ofte leser/hører jeg ting som jeg tenker «HVORFOR VET IKKE FOLK DETTE!». Og akkurat dette er hva jeg vil skrive om i denne bloggen, slik at flest mulig kanskje får vite dette! Håper jeg kan forandre livet ditt litt!

06/feb/2020

Etter Ari Behn sitt selvmord i julen har dette blitt et enda mer populært tema. Og dette er viktig. Det skal ikke være tabu og en svakhet å fortelle at du sliter. Det er, som Maud Angelica sa i sin tale, en styrke. Det som gjør tematikken utfordrende, er at det er vanskelig å vite årsaken og hvordan man kan forhindre at folk sliter psykisk. Vår statsminister sa det selv i sin nyttårstale om hvorfor så mange sliter – «Vi vet ikke».

En ting jeg vet for sikkert er at vi må ta hverandre mer på alvor. Vi må forstå hvor sterkt en opplevelse kan sette seg – som et åpent sår hos et menneske. Vi må aldri avfeie et medmenneskes opplevelse. For det handler om individets oppfattelse og tolking av den. Alt vi opplever er viktig, det betyr noe for hvem vi utvikler oss til å bli. Det beste vi kan gjøre for hverandre er å hjelpe med å snakke, sette ord på ting og jobbe oss gjennom det vonde. Ingenting føles mer mektig enn å kjenne glede etter sorg eller nummenhet.

Det er aldri én årsak til at en person utvikler depresjon, angst eller andre psykiske lidelser. Det er komplekst. Og det er ikke én løsning som passer for alle. Jeg vil gjerne fortelle min historie i tilfelle andre kjenner seg igjen i det og kan finne hjelp i det.

Da jeg kom hjem fra en 5 måneders reise, mesteparten av tiden i Sør-Øst-Asia, sjekket jeg meg hos en naturterapeut. Grunnen var at jeg hadde fått så mye kviseutslett og fordøyelsen var ikke helt bra. Da ble jeg fortalt at jeg ikke tålte melk. De neste 10 årene var jeg flink i perioder. Brukte laktosefritt før jeg skjønte at det er melkeproteinet som jeg ikke tålte. Men det var vanskelig å holde seg 100 % unna. Etter denne reisen opplevde jeg også min første deprimerte periode.

De senere årene hadde jeg flere perioder der jeg var deprimert, etter hvert oftere og oftere. De siste årene har jeg også hatt mer og mer angst, og panikkangstanfall. Jeg trodde jobben min påvirket meg mye. Jeg bestemte meg for å slutte, og gikk 50 % sykemeldt i oppsigelsestiden. Jeg fikk ny jobb, men det gikk ikke bra, sosial angst og panikkangst lusket i bakhodet og kom plutselig fram. Etter bare 2,5 måned gikk jeg ut i 100 % sykemelding. Mitt parforhold var også en berg-og-dalbane på den tiden. Vi var to personer med ganske store «demoner» å bekjempe, og det lager en stor mørk sky i et parforhold. Heldigvis, så var det aldri snakk om at kjærligheten ikke eksisterte.

Som sagt lenger opp, det er ikke en årsak og det er mange ting som påvirker. Privat hadde jeg altså perioder som var sykt tunge, og andre perioder hadde jeg det bra. Det rare var at mine dårlige stunder ikke alltid kom sammen med de tunge tidene. Det hang ikke alltid på greip! Destruktive tanker kunne komme «å ta meg». Dette syntes jeg ble verre for hver tunge periode. Og da kommer det tanker av sorten: «dette orker jeg ikke mer», «jeg vil ikke mer». Jeg følte meg bare til bry. En av de verste tingene jeg husker jeg tenkte på var alt jeg har hørt andre og meg selv si om personer som tar selvmord: «De er bare egoistiske», «det er feigt», «de gjør bare alt verre for alle rundt seg». De tankene husker jeg gjorde meg enda mer fortvilet. Jeg følte meg fullstendig fanget.

For akkurat et år siden begynte jeg endelig å jobbe igjen, jeg fikk en deltidsstilling som sekretær hos Green Doctors, et privat legekontor. Dette var akkurat en sånn jobb jeg lette etter! Her tenkte de på helse på samme måte som meg. Jeg ble mer kjent med hvilke faktorer som kan påvirke psyken.  En av mine kollegaer forklarte meg at hun ikke kan spise noen melkeprodukter uten å kjenne det på psyken. Jeg ble flinkere og flinkere til å kutte helt ut melk. Men angsten slapp fortsatt ikke helt taket og jeg var fortsatt fortvilet. Da fikk jeg også forklart at gluten kan påvirke på samme måte. Det hadde jeg aldri kuttet ut før, for jeg har aldri kjent det i magen (det er jo det jeg trodde var tegn på at man ikke tåler gluten!). Men i min fortvilelse gikk jeg inn for å kutte alt av melkeprodukter og alt med gluten – tvert. Jeg ville ikke ha det dritt mer. 3 uker senere, på bursdagen min, stod jeg på kjøkkenet og var i godt humør. Jeg spurte samboeren min om han hadde merket hvor fin jeg har vært i det siste? Han sa ja, men han ville ikke si noe, i fare for å jinxe det!! Gratulerer med dagen til meg, kanskje jeg endelig hadde klart å knekke koden for min egen psyke. Som venninnen min sier, alle vet jo hvordan sukker kan påvirke atferd, men at det skal være utenkelig at annen kost også kan påvirker psyken er merkelig.

En uke etterpå var jeg på en tur og hadde bestilt 7 retters gourmet middag. Jeg er veldig glad i god mat og tenkte at dette skal jeg spise. Det får bare gå! Det første jeg merket var at magen min gikk i lås. Deretter kom destruktive tanker og gråt. Det tok en uke før psyken min var stabil igjen og jeg følte meg fin. Det var ikke en fin uke, men det var en veldig fin erfaring og en test for å overbevise meg selv. Dette er mitt faktum: Melk og gluten påvirker min psyke!

Jeg har hatt to angstanfall siden jeg konsekvent kuttet melk og gluten. Begge gangene var etter tilfeller hvor jeg hadde spist melk.

Jeg kan kjenne meg trist og ha dårlige dager. Det er en del av å være menneske. Men den for-jævlige panikkangsten og de destruktive tankene, de er borte.

Jeg har jobbet mye med meg selv. Jeg har gått til psykolog, jeg har byttet jobber jeg har tatt oppgjør i mitt privatliv. Alt dette har så klart styrket meg, hjulpet meg til å forstå mine reaksjoner bedre og forbedret min psyke. Til tross for at alt var bra i livet mitt, kunne jeg føle meg helt nede, få sosial angst, panikk og ha destruktive tanker. Det fikk jeg ikke til å stemme. Men det var dette som til slutt slapp etter jeg kuttet ut melk og gluten.

Jeg sier ikke at det vil ha samme effekt på alle, men kanskje på noen. Kanskje det vil hjelpe deg?

 

Jeg sa denne underoverskriften i en kronikk og synes det var ironisk:

«Angsten er den nye glutenallergien»

https://www.nrk.no/ytring/nei_-du-har-ikke-angst_-du-er-bare-litt-bekymra-1.14851137

Lite visste denne journalisten at det ene kan føre til det andre!


naturlignokhvit

Ta vare på din helse

Kontakt meg:
marlene@naturlignok.no
+47 92490089
Rasmus Winderens vei 51, 0373 Oslo

Copyright Naturlignok 2020. All rights reserved