Please wait...

Naturlig inspirasjon

Blogg

Veldig ofte leser/hører jeg ting som jeg tenker «HVORFOR VET IKKE FOLK DETTE!». Og akkurat dette er hva jeg vil skrive om i denne bloggen, slik at flest mulig kanskje får vite dette! Håper jeg kan forandre livet ditt litt!

02/jan/2019

Hvorfor er det så mye oppstyr rundt sukker, og hvorfor er det ikke helt klart hva som er best av sukker og kunstig søtning?

For meg er det snakk om to onder, og hvilke av dem som verst. Personlig holder jeg meg unna kunstig søtning, bruker sukker innimellom, men bruker oftest kokosblomstsukker eller honning.

For noen år siden skrev jeg et annet innlegg om sukker og søtning. Da fant jeg artikler på nett som gjenga historien til aspartame, og da hvordan det til slutt ble godkjent. Det skulle ta 16 år med søknader for det ble godkjent. Grunnen til avslag var fordi forskningsprøvene viste kroniske hudsykdommer, svulst og kreft på dyr. Grunnen til godkjenning tilslutt kan være fordi sjefen for NutraSweet, bedriften som har patent på aspartame, ble inkludert i styret til den daværende amerikanske presidenten Ronald Reagan.

Offentlige forskningsrapporter og helsedirektoratet kan betrygge oss om at kunstig søtning er helt ufarlig. Det er også mye motstridene informasjon og annen forskning som viser til at det kan være veldig farlig. Derfor velger jeg det glatt bort. Uansett er jeg for å velge mat som faktisk kommer fra noe levende, og ikke fra laboratorier.

Hvitt, raffinert sukker ble introdusert som et fantastisk produkt som ga oss energi og kjempegod smak. Nå vet vi at denne energistigningen ikke er så heldig, og også ganske kortvarig. Det er mange baksider til tilsatt sukker, blant annet hyperaktivitet, økt appetitt, avhengighet, betennelsesdannende, næringstappende, irritasjon og angst. Jeg har lenge vært nysgjerrig på hvorfor sukker gjør dette med kroppen og hvorfor det er mer sunt enn f.eks honning, når honning inneholder flere kalorier. Og grunnen jeg fant var ganske lett å forstå. Sukker har ingen næring og må forbruke vitaminlagrende til kroppen for å klare å omdanne sukker til energi. Honning og annen naturligsøtning bringer sine egne vitaminglager til egen forbrenning. B-vitaminlagrene som raffinert sukker stripper, kan innimellom være fra deler av nervesystemet, og på den måten påvirke sukker vår psyke negativt.

For barn er dette enda mer viktig å vite, da barns inntak av sukker kan føre til adrenalinstigning 10 ganger nivået til sukkerinntaket. Dette kan gi barn hjertebank og skjelvinger og føre til konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og angst. Ikke minst vil inntak av sukker redusere immunforsvaret til voksne, men spesielt små barn.

Så mitt budskap er å være varsom med hvitt sukker og kunstig søtning. Det finnes så mange gode alternativ. Å gi godteri og brus til små barn er virkelig en stor bjørnetjeneste. Og til deg selv; vær god mot deg selv, forebygg din helse og test ut alternativer.


01/jan/2019

Mange venner og bekjente spør meg om hva de skal ta av tilskudd og hva som egentlig er sunt. Og det er ikke lett for meg å svare, for jeg er forvirret selv. Forskere, praktiserende leger og terapeuter og de statlige helserådene forteller motsigende informasjon.

Så jeg tenkte jeg skulle gå igjennom noen myter, diskuterte temaer og glemte sannheter.

SUKKER:

En ting jeg har undret meg litt på er hvorfor sukker egentlig er mer usunt enn honning når honning inneholder flere kalorier. I tillegg behøver man mer honning for å oppnå samme søtningseffekt som raffinert, hvitt sukker. Så fant jeg svare! Og det skal sies at honning er et fantastisk produkt med mange gode helsebringende egenskaper. Hovedforskjellen på hvorfor honning er sunnere enn raffinert sukker er fordi honning (og annet naturlig søtning) inneholder vitaminer til sin egen forbrenning. Raffinert sukker inneholder ingen vitaminer, om må derfor bruke av kroppen sitt B-vitaminlager for å bli omgjort til energi. Så i tillegg til å ikke tilføre næring, så tapper raffinert sukker kroppen for viktige byggesteiner. (kilde: Berit Nordstrand https://beritnordstrand.no/hva-er-sa-gaernt-med-sukker/)

Tips! Honning har nå blitt erklært som effektiv hostemedisin.https://www.cochrane.org/CD007094/ARI_honey-acute-cough-children

SALT:

Først og fremst vil jeg understreke at raffinert bordsalt bør du ikke bruke – Kast! Når jeg snakker om salt, snakker jeg om mineralrikt, uraffinert salt: Himalaya salt, havsalt (det er påvist mikroplast i havsalt) eller landsalt. Og salt er ikke farlig, det er heller ingen sammenheng mellom inntak av mye salt og høyt blodtrykk. Derimot kan lavt saltinntak øke stress på hjertet. Det har vært en lang diskusjon mellom forskere og helsemyndigheter, men nå kan vi bruke både ny og gammel kunnskap til å friskmelde salt. Det sprekeste urfolket i verden spiser den dag i dag langt mer salt enn myndighetene anbefaler. Natrium (salt) er livsviktig for mennesker, og cellene våre er fullstendig avhengig av det for å opprettholde et normalt blodtrykk. Er du redd for nyrene dine, kan jeg betrygge deg med at nyrene har kapasitet til å filtrere 1,5 kg salt i døgnet, 300 ganger så mye som myndighetene anbefaler. Det kan ses på som et bevis på at vi mennesker er skapt til å kunne innta mer salt enn hva anbefalingene sier. Det kan nevnes at det ser heller ut til at sukker fører til høyt blodtrykk. (Kilde: Helsemagasinet vitenskap og fornuft: «salt» og https://www.amjmed.com/article/S0002-9343(17)30326-1/fulltext)

FETT:

På 70-tallet kom myndighetene i flere land ut med anbefalinger om å kutte ned på inntak av fett. Forskning på den tiden skal visst ha sagt at fett økte faren for hjerte- og karsykdommer. Disse forskningene har vist seg å ikke ha hold i virkeligheten. (https://forskning.no/mat-og-helse/2017/08/stor-studie-frikjenner-fett)

Vi behøver fett, fett er reisverket i kroppen vår (https://beritnordstrand.no/den-fantastiske-cellefabrikken/). Både mettet og umettet fett er viktig for oss. Mer detaljert om hvilke typer fettsyrer som er bra til hvilket bruk, og hva det er godt for, kan vi ta i et eget innlegg. Men fett er altså frikjent. Raske karbohydrater (bl.a. hvitt mel og sukker) kan vise seg å heller være vår sorte får?

Det er ikke ett fett som Berit Nordstrand skriver i sitt blogginnlegg om fett. Hun og flere forsikrer om at kokosfett ikke er farlig, som vi har hørt av programmer på NRK, TV 2 og andre «fetteksperter». Samtidig leser vi plutselig at Omega-3 ikke er så viktig allikevel? Veldig forvirrende! Jeg leser også at det er en del innavl og rullering av de ansatte i store matmerker, staten og på universiteter, kan det være økonomiske interesser som ligger i bunn for disse «gode rådene»? Både kokosfett og omega-3 er godt for kroppen og ikke minst hjernen vår.

KOLESTEROL:

I samme gate som at fett har blitt friskmeldt, kan jeg også melde om at kolesterol kanskje ikke er så farlig som det har blitt beskrevet. Kolesterol er i fettet du spiser og har blitt koblet med høyt blodtrykk og fare for blodpropp i hjernen. Når jeg leser artikler om kolesterol og tvil på gammel forskning, sås det også tvil om medisinering med statiner. Om det er slik at man får statiner til å senke kolesterol, når man egentlig ikke trenger å senke kolesterolet, hva gjør statinene med kroppen da: gir bivirkninger?

FORSKNING PÅ NATURMEDISIN:

Det finnes, i hopetall! Det eneste gode grunnen jeg kan tenke meg for at disse ikke kommer fram, er fordi det er en maktkamp i mediene og samfunnet der de med størst lommebok vinner. Og per i dag er det mer penger i legemiddelindustrien enn i industrien for naturmidler.

SPIS 5 GANGER OM DAGEN:

Ja, skal man spise hele tiden for å holde i gang forbrenning og holde energien opp, eller skal man spise to store måltider om dagen? Dette er en individuell avgjørelse, og vi fungerer alle forskjellig. Når det er sagt vil jeg understreke viktigheten med å la kroppen hvile fra å fordøye mat, og la den rense seg en gang i døgnet. Det er jo dette natten er til for, og det heter Break-fast, nettopp fordi dagens første måltidet er etter mange timer med fasting. Det dukker ofte opp forskingerrapporter og anbefalinger om gode helseeffekter ved å faste. Vil du prøve, velg en metode som passer for deg, og gjør dette med måte.

FLUOR:

Jeg får minner fra barndommen om den gode fluortabletten jeg måtte ta etter tannpuss! Jeg skal ikke utbrodere mye her, men vil bare informere at nye studier viser at det er kobling mellom fluor og blant annet AD/HD og lavere IQ hos barn. Det kan altså virke som fluor er gifting for hjernen… Jeg hørte om dette for en del år siden, selv om jeg ikke dypdykket i dette da, følte jeg for å bare kutte ut tannkrem med fluor. Noen ganger kjenner man det bare på magefølelsen!

ØKOLOGISK MAT:

Ja! Nei til sprøytemidler. Det er gift, det vet vi vel alle. Sprøytemidler er utviklet som nervegift til bruk under krigen. De brukes i dag som gift på frukt og grønnsaker for å drepe insekter som kan ødelegge avlingen. Derfor er det best å spise økologisk, da skal maten være dyrket fri for sprøytemidler.

FYSISK AKTIVITET:

Jeg er jo fan av å tenke forebyggende på helsen. Jeg vil ikke vente til det skjer noe før jeg tar noen tak. Å være i fysisk aktivitet er kanskje det jeg synes er vanskeligst. Men det er ekstremt effektivt når vi tenker på forebygging. Tenk på de som er 80-90 år i dag, og de som ikke er demente. Det er ikke så mange faktisk, som er klare i toppen. Kan vi ikke trene alle sammen, slik at vi blir 80-90 år og ikke demente. Det er så kjipt å være den eneste i gjengen som ikke er dement! Hjernen og fysisk bruk av kroppen er helt avgjørende for hvordan vår helse forblir når vi eldes. Hjernen fungerer rett og slett bedre når vi er i jevnlig fysisk aktivitet. Vår kropp og hjerne behøver ikke komplisert og trendy trenging. Bevegelse og økt puls i ca. 30 min 3 ganger i uka kan være nok til å redusere blodtrykk og kolesterol (for de som er opptatt av det), øke hukommelsen og læreevnen. Utvikling av demens og kognitiv svikt kan faktisk reduseres betraktlig ved å holde seg i fysisk aktivitet.


01/jan/2019

–   Ja, det kan det?

Det kan være maten du spiser som er grunnårsaken til din IBS, din kroniske tilstand, dine ømme muskler og din nedstemthet. Helsen din er faktisk avhengig av hva du spiser. Er vi ikke alle enige i det? Men hvorfor har ikke medisinlæren mer fokus på ernæring da?

Visste du at de statelige ernæringsrådene er de samme som i 1980, kun med få oppdateringer? Og kan du tenke deg hvor mye som har skjedd med matproduksjonen, våre matvaner og ikke minst vår livsstil siden da?

Så, hva er nyttig for deg å vite angående ernæring? Jo, at tarmene dine er viktig, og det er viktig at den fungerer og får rett mat. Får den for mye feil mat, så funger den ikke. En følge av tarmer som fungerer dårlig er at kroppen fungerer dårlig. Det går faktisk ut over det meste. Dermed er det et faktum at 90% av alle sykdommer stammer fra en dårlig tarm.

Med en dårlig tarm mener jeg at mikrobene som er i tarmen, tarmbakteriene, er i ubalanse eller at det er for lite. Dette kan skyldes sukker, melk(laktose og kasein), gluten (gliadin som er et antigen i gluten) eller medikamenter som antibiotika og steroider.

En annen super viktig sannhet å være klar over er at tarmene har sitt eget nervesystem, som kommuniserer med sentralnervesystemet (hjernen). Og denne kommunikasjonen går ni ganger mer fra magen til hjernen enn fra hjernen til magen. Det kan sannsynligvis bety at en depresjon, angst, nedstemthet eller hyperaktivitet kan faktisk stamme fra ubalanse i tarmen.

Dette tema om tarm, fordøyelse, årsak til sykdom og mat er det jeg synes er det absolutt mest spennende og viktige når det kommer til helse.

Grunnen til at jeg har fattet så stor interesse for dette er fordi min mage er ikke alltid vært fornøyd, og den har gitt meg mye frustrasjon. De siste årene har jeg utviklet depresjon og spesielt angst. Jeg merker at når jeg har vondt i magen siver energien bort og konsentrasjonsevnen blir veldig svak. Etter jeg ble enda mer informert om hvordan tarmen påvirker kroppen og spesielt hjernen, ble jeg obs på at kanskje min nedstemthet også kan komme fra mitt fryktelige dårlig kosthold som liten, og ikke bare fra min emosjonell bagasje. Jeg spiste null frukt og grønnsaker (potet spiste jeg!), til min mors store fortvilelse. Nå spiser jeg det meste og er sikkert overmiddels sunt, men jeg tror ikke magen min er helt bygd opp etter mine første 20 år uten mat til mikrobene i tarmen. 20 år er lang tid, jeg skjønner jo da at det kan ta tid å rette opp. Men med nyttig informasjon blir det uansett lettere. Så da må jeg jo bare spre den videre. Det er det som er mitt mission!


naturlignokhvit

Ta vare på din helse

Kontakt meg:
marlene@naturlignok.no
+47 92490089
Rasmus Winderens vei 51, 0373 Oslo

Copyright Naturlignok 2018. All rights reserved.